Stormester Torbjørn R. Hansen (38) trakk seg fra sjakkturnering for første gang i karrieren. Nå lufter en av Norges fremste sjakkprofiler frustrasjonen i et åpenhjertig innlegg på egen hjemmeside.
av Tarjei J. Svensen
Torbjørn R. Hansen. Foto: Rolf Haug/mattogpatt.no
Norges 11. stormester i sjakk sliter stort med å få spillet til å sitte om dagen. Ratingen faller som en stein og etter bare tre runder av den åpne, internasjonale turneringen St. Marti i Barcelona, valgte 38-åringen å kaste inn håndkleet.
Det gjode han etter en katastrofal start med to remiser og ett tap mot spillere rangert 300 poeng under ham.
SE OGSÅ: Hansens resultater i Barcelona
Nå lufter en åpenhjertig stormester frustrasjonen i et leseverdig blogginnlegg på sin egen nettside sjakktrening.no. Med en selvironisk undertone forklarer han bakgrunnen for at han for første gang i karrieren valgte å trekke seg fra en turnering.
«For to og et halvt år siden ble jeg endelig stormester, men etter det har det gått trått. Til tross for tusenvis av treningstimer de siste årene, innser jeg nå at jeg er en skygge av meg selv på brettet. Jeg kan knapt huske forrige gang jeg spilte en turnering jeg var fornøyd med. Det koker inni meg. Jeg ville ikke være en stormester på vei ned», skriver Hansen i innlegget med tittelen «En sjakkspillers bekjennelser».
Stormesteren forteller at sjakksommeren startet med en rystende opplevelse i Sveins 10. minneturnering i Oslo i midten av juni. Der var han rangert som nummer fem, men endte på en svak 15. plass med 5,5 poeng.
«Som så ofte før skulle jeg vinne hele sulamitten, men jeg endte milevis unna seierspallen. Jeg satt så langt unna at jeg knapt kunne høre applausen da navnene ble ropt opp», skriver Hansen på sjakktrening.no, og bruker oppgjøret mot den svenske stormesteren Jonny Hector som eksempel på hvorfor han «burde bli lagt inn på sjakkpsykiatrisk avdeling».
I partiet ofret han med hvite brikker to offiserer for angrep. Problemet var bare at svart kan ofre dronningen for en tredje offiser.
«Etter partiet følte jeg meg forvirret og dum. Det var som om noen hadde tatt over kroppen min og gjort trekkene for meg. Jeg gikk ut og satte meg i parken. Hva var det som akkurat hadde skjedd? Plutselig slo det meg at jeg spilte som en som er lei av sjakk. Tanken skremte meg, men kanskje det stemte? Jeg ser da tross alt på sjakk mange timer hver eneste dag», skriver en frustrert stormester.
Loading ...1911-spilleren er kjent som en av landets fremste sjakktrenere, og var den første treneren til Magnus Carlsen. Han er utdannet barnevernspedagog, men har jobbet store deler av sitt voksne liv med sjakk. I dag jobber Hansen i Carlsens selskap PlayMagnus, men er fortsatt aktiv som sjakkspiller og reiser regelmessig på turneringer sammen med sin sjakkspillende og bloggende samboer Ida Landsverk.
Torbjørn og Ida er aktive sjakkturister. Her fra Sitges sommeren 2015. Foto: Tarjei J. Svensen
Sjakksommeren for paret fortsatte på den franske øya Korsika, men også Open Internationel de Purtichju ble en stor skuffelse. Nedturen startet allerede i andrerunde der nordmannen rotet bort en fullstendig knusende stilling mot den sterke britiske stormesteren Gawain Jones til tap.
Hansen forteller at nederlaget førte til at han for alvor mistet gnisten og to avsluttende tap gjorde at Hansen endte på 5 poeng og 41. plass, nok en skuffende prestasjon langt under forventet for 38-åringen.
Det skulle ikke bli bedre på neste stoppested på sjakkferien i Obert Internacional Sant Marti i Barcelona. En ny kollaps, skriver Hansen.
«Et par fridager ble brukt til å ligge langflat på stranda i rekordvarm sommersol, med konstant væskeinntak og én centimeter tjukt lag med solkrem smurt over hele kroppen. Samtidig pløya hjernen min gjennom et titalls ultra vanskelige regneoppgaver. Et desperat forsøk på å få sveivet i gang regnemaskinen.»
Etter to pinlige remiser, fikk stormesteren en overlegen stilling etter bare 19 trekk mot en spiller 300 ratingpoeng lavere enn ham selv. Så rotet han bort alt, før det endte med tårnbukk i sluttspillet.
Det var etter dette partiet han valgte å gi beskjed til turneringsledelsen om at nok var nok.
«Jeg hadde ikke svaret klart dersom de skulle kreve en forklaring på hvorfor, men kanskje det var synlig at jeg hadde fått nok juling. Synet av en stormester med en ratingprestasjon på 1973 minner om en skambanket sydenturist som man helst ikke bør konfrontere med noe som helst.»
Torbjørn R. Hansen, her i Sitges i 2015. Foto: Tarjei J. Svensen
Turneringen pågår nå uten Torbjørn R. Hansen, som istedet funder på hva som blir veien videre.
«Sjakk er det morsomste jeg vet, men det gjør så inderlig vondt når jeg ikke får det til. Skal jeg orke å reise meg en gang til, eller skal jeg trappe ned og lete etter en ny hobby? Folk som lever uten selvpålagte forventninger om å prestere må ha det så lett…»
Det er ikke første gang Hansen opplever nedturer. I 1999 gikk han ned 250 ratingpoeng på én liste, men nedgangen har stort sett blitt etterfulgt av oppturer. Et av høydepunktene i karrieren kom i 2015 da han sju år etter siste stormesternapp endelig oppnådde det siste stormesterkravet på minst 2500 i rating.
Nå har Hansen også bestemt seg for å prøve å slå tilbake i Andorra Open, som begynner lørdag.
«Jeg håper jeg kan komme med noen gladnyheter fra Andorra», avslutter stormesteren i innlegget på sjakktrening.no, og understreker at det tross alt ikke er synd på ham.
Så er det bare å krysse fingrene for at den alltid blide 38-åringen snart er tilbake der han hører hjemme.
Oppturer og nedturer er noe alle opplever, det er lett å lure seg selv til å tro at man er så god som formtoppene, trøsten er at man ikke er like dårlig som bunnen!
Løsningen min er å ta minimum en femårspause fra turneringslivet hver gang det heller litt nedover. Så bruker jeg disse årene til å lese en og annen sjakkspalte, lete etter gammelt skrot med metallsøker og bli knust av den gjengse nettspiller som jeg alltid er overbevist om bruker computerhjelp. Etter dette lange fraværet kan jeg komme tilbake med 0 i rating og få fordelen av en flott K de første 30 partiene mine. Lykke til! 🙂