Tidenes beste sjakkspiller er utpekt. Slik svarer Magnus Carlsen på resultatet

Omfattende dataanalyse viser at tidenes beste sjakkspiller er norsk. 

av Tarjei J. Svensen

Hvem er tidenes beste sjakkspiller? Det er et evig diskusjonstema blant sjakkentusiaster i kommentarfeltene på nettet. Meningene er mange, men felles for dem alle er at de stort sett er subjektive og ikke basert på objektive kriterier.

Noen lever fortsatt i oppfatningen av at sjakklegender fra 18- og 1900-tallet som Paul Morphy, Jose Raul Capablanca og Alexander Alekhine og Emanuel Lasker spillemessig ville vært fullt på høyde med de moderne mesterne om man kunne hentet en tidsmaskin og reist tilbake i tid. Andre er klare på at inntoget av datamaskinene på 90-tallet gjør at ingen av de nevnte kan måle seg med dagens toppspillere.

Magnus Carlsen har oppnådd den høyeste rating noensinne med 2882, men siden Elo-systemet er relativt og ikke kan sammenlignes over forskjellige tidsepoker, gjør ikke det ham automatisk til tidenes beste.

Carlsen foran Kramnik og Fischer

Kramnik i samtaler med familien Carlsen i Qatar i 2015. Foto: Tarjei J. Svensen

Nå har franskmannen Jean-Marc Alliot ved Universitetet i Toulouse gjennomført en svært omfattende dataanalyse av de totalt 20 klassiske verdensmesterne siden 1886, basert på 25.802 sjakkpartier (to millioner stillinger), som skal komme nærmere svaret på spørsmålet.

I den grundige rapporten har en kraftig datamaskin med 640 prosessorer brukt over 60,000 CPU-timer på å vurdere trekkene til verdensmesterne. Stockfish 6, med en antatt rating på 3150, ble benyttet til å analysere partiene, skriver Alliot i den omfattende rapporten som utgis av International Computer Games Association (ICGA).

Trekkene sammenlignes parvis med dataprogrammet. Metoden gjør at større feil straffes hardt, og mindre feil mindre hardt.

Konklusjonen er klar: De gamle mesterne kan ikke måle seg med nåtidens mestere. På toppen av dem alle står det en nordmann: Magnus Carlsen.

– Det er ganske trygt å hevde at Carlsen er den beste blant disse 20 verdensmesterne. Men det ville være interessante å utvide undersøkelsen til å gjelder også moderne spillere som Sergej Karjakin. Dessverre er jeg ikke sikker på om jeg får tid til det, sier Alliot til VG.

Den regjerende verdensmesteren havner foran Vladimir Kramnik, mens Bobby Fischer og Garry Kasparov følger på henholdsvis tredje- og fjerdeplass. Viswanathan Anand, som hører hjemme i en diskusjon om hvem som er tidenes største spiller, havner på plassen bak. Alexander Khalifman tar en overraskende femteplass.

For Carlsens del ble 1139 partier med klassisk betenkningstid analysert. Analysen viser at nordmannen har 52 prosents sjanse til å slå Kramnik, 54 prosent på Fischer og Kasparov og 57 prosent på Anand. Om man kunne reist tilbake i tid for å spille mot den første verdensmesteren Wilhelm Steinitz, er sjansen 82 prosent, ifølge tallene.

Sveriges største avis Aftonbladet fikk sjansen til å spørre Carlsen om resultatet av forskningen under et sponsoroppdrag i Stockholm.

– Man kan ikke argumentere mot vitenskapen, svarer nordmannen med et glis.

På det oppfølgende spørsmålet om dette betyr at han er tidenes beste, svarer 26-åringen:

– Det tyder jo på det. Spøk til side, jeg sikter alltid mot å bli bedre. Det finnes mange sterke spillere, så jeg må holde et høyt nivå om jeg skal forsvare VM-tittelen, sier Carlsen, som for øvrig skal overvære Europa League-finalen mellom Manchester United og Ajax i den svenske hovedstaden onsdag kveld.

Nielsen: – Metoden er spennende

En slik dataanlyse har imidlertid sine svakheter. Flere har påpekt at en slik analyse vil gjøre at blodfattige remiser uten feil vil vurderes høyere enn taktiske fyrverkeripartier med masse komplikasjoner. Dermed vil de forsiktige spillerne favoriseres sammenlignet med angrepsspillerne.

– Metoden er spennende, og et interessant forsøk på å finne ut hvem som spiller «objektivt» best. Den er langt fra perfekt, men jeg tror enhver automatisk metode neppe ville være det, sier Peter Heine Nielsen, Carlsens trener, til VG.

Dansken påpeker at defensive trekk som ikke er feil ifølge computeren, vil score høyt, uten at man vinner sjakkpartier av den grunn. Det er nettopp det som gjør at spillere som Veselin Topalov må lide i en sik analyse. Den bulgarske angrepsmaskinen havner helt nede på 14. plass blant de 20 verdensmesterne gjennom tidene. Topalov gjør ikke alltid de beste trekkene ifølge computeren, men kan finne de som legger mest press på en menneskelig motstander.

Det er ikke første gangen slike dataanalyser er foretatt for å vurdere en spillers reelle styrke. I fjor utviklet verdens største sjakknettsted Chess.com et avansert system kalt CAPS (Computer Accuracy & Precision Score).

Det konkluderte med at Carlsen spiller den mest perfekte sjakken, og ga ham en score på 98.33 på en skala fra 0 til 100. Computeren fant bare 31 tabber på de 20.864 trekkene som ble analysert.

Både Chess.com og Alliots analyser gir trolig et riktigere bilde enn den som slovenerne Matej Guid og Ivan Bratko gjennomførte i 2006. Da ble en svak versjon av programmet Crafty på lav søkedybde benyttet til å regne seg frem til resultatet.

Jose Raul Capablanca endte der overraskende opp på topp foran både Kramnik og Karpov fordi han gjorde færrest feil i partiene. Carlsen var ikke med i vurderingen den gang.

 Loading ...