– Jeg kommer ikke til å skrive en sjakkbok før sønnen din blir verdensmester, sa Atle til pappa Carlsen

Ti år har en av landets fremste sjakkpersonligheter brukt på «Sjakken eller livet», utgitt på Norges største forlag.

av Tarjei J. Svensen

– Det er en deilig følelse. Jeg kom rett hjem fra nesten tre uker med sjakk i Sibir. Jeg var lei av både sjakken og livet, så kommer jeg hjem så ligger boka der. Det er en fantastisk følelse fordi det er en bok som jeg er stolt av.

Det sier Atle Grønn, en av Norges fremste sjakkeksperter, i et intervju med Matt & Patt. Den internasjonale mesteren og sjakkpersonligheten lanserte i forrige uke boken «Sjakken eller livet».

Tirsdag ble boken offisielt lansert i fullsatte lokaler hos Cappelen Damm, Norges største forlag, i Akersgata i Oslo. Den har allerede rukket å bli rost opp i skyene av Minervanett og Sjakkfantomet og ventes å bli en storselger frem mot Magnus Carlsens VM-match i november.

SE OGSÅ: Alle bildene fra lanseringen av boken

Matt & Patt fikk sjansen til å intervjue forfatteren under Oslo Chess Festival på Fornebu.

– Hvordan kom du fram til tittelen «Sjakken eller livet»?

– Tittelen blir bedre og bedre jo mer jeg ser på den. Det var en lang og tilfeldig prosesss. Det var ikke en tittel jeg hadde i utgangspunktet. Jeg hadde masse dårlige arbeidstitler. Jeg skulle prøve å overbevise Cappelen om at dette var noe å satse på. Vi diskuterte innholdet i boka og jeg snakket om det eksistensielle spørsmålet som ekte sjakkspillere havner i. Blir det for mye sjakk? Hva skjer med livet? Til slutt så kom vi frem til at dette er jo «sjakken eller livet». 

– Hva slags bok er det du har skrevet?

– Dette er på mange måter ikke en tradisjonell sjakkbok. Dette er en sjakkbok uten sjakktrekk. Den er skrevet av en som er på innsiden av sjakkmiljøet. Det føler jeg kan jeg si etter 40 år. Jeg kunne jo skrevet om sjakktrekk, men jeg har valgt å ikke gjøre det. For jeg har valgt å prøve å få frem sjakkulturen og vise den fram til oss til de som står på utsiden. Dette er en bok for alle som synes sjakk er fascinerende eller som er fascinert av at noen kan synes er sjakk er fascinernende. Jeg håper den kan appelleere til alle sjakkspillere uavhengig av nivå, sier Grønn til Matt & Patt.

– Men også til de som står litt utenfor men som gjennom Magnus Carlsen fatter interesse for denne verden.

– Du har sagt at det har tatt ti år å skrive boken, hvorfor har det tatt så lang tid?

– Det er mange måter å svare på det spørsmålet på. Selve skriveprosesesen har gått raskt. Stoffet har jeg jobbet med i ti år. Jeg begynte å skrive om sjakk i 2004 da jeg ble redaktør av Norsk Sjakkblad. Jeg har vært sjakkskribent i 12 år og stoffet har på en måte blitt modnet gjennom de 12 årene. Så kan man si at jeg også har brukt nesten 40 år, siden det handler om alt jeg har erfart i et langt liv i sjakken.

– Men akkurat de 300 sidene du holder der, de ble skrevet på noen måneder. La oss si et halvt år, men det er vanskelig å måle. Det er en prosess som tar lang tid, men jeg har skrevet om det over en lang periode. Men da det ble først ble klart at det skulle bli en bok, så gikk det ganske raskt.

– Har det vært morsomt å jobbe med boka?

– Det har vært utrolig inspirerende. Det skjedde litt tilfeldig at det ble bok på Cappelen. Jeg har en sjakkspalte i Dag og Tid i over fem år der jeg har skrevet 300 spalter uten sjakktrekk. Det har blitt en sjanger jeg har utviklet.

Grønn forteller om da redaktøren av Dag og Tid møtte Anders Heger, Cappelens forlegger, på trikken.

– Så ber Cappelen om å sende «et eller annet». Så sendte jeg inn «et eller annet». Da Cappelen tente på det, fikk jeg et kick. Heger var i utgangspunktet litt skeptisk til enda en sjakkbok. Han tenkte «er dette noe å satse på?». Men så innså han at det var et eller annet her. Det er forunderlig godt. Derfor var det en veldig morsom prosess å skrive, sier Grønn.

– Er du spent på reaksjonene fra folk?

– Ja, jeg er spent. Hvis vi tar med forlagsfolk og konsulenter, så er det veldig få som har lest den. Jeg er definitivt spent. Men samtidig så vet jeg at dette er det jeg kan klare. Hvis folk ikke er fornøyd med det, så er det ikke slik at «bedre lykke neste gang». Dette er mitt sjakklige livsverk.

– Men hvis du får terningkast én, lar du deg påvirke av det?

– Jeg vil vel lure hvem denne personen er, kanskje google vedkommende hvis jeg ikke kjenner personen. Men jeg føler meg ganske trygg på at det er en bok som mange kan ha glede av. Så får anmelderne mene hva de vil. Jeg skal ikke legge meg opp i det. I utgangspunktet så kan man tenke seg at man får en anmelder som hater sjakk. Og da kan man lure på om det ikke var så snilt av redaksjonen å gi det til en sjakkhater.

Grønn forteller også om hvordan han kom frem til forsidebildet, som er tatt av den norske fotografen John T. Pedersen på Kreta.

– Det er et et bilde av to som spiller sjakk på Kreta og koser seg. Forlaget og jeg hadde litt problemer med forsiden og hvordan man skulle illuserere sjakken eller livet. Det er ikke en sjakkfotograf, det er det eneste sjakkbildet han har tatt. Han tok en fotoseerie og fanget dette øyeblikket. Den ene tenker på sjakk og den andre tenker på livet. Her har man illusterrt den eksistensielle problemstillingen: sjakken eller livet.

Grønn gir kona Vibeke Ekeland Grønn, visepresident i Norges Sjakkforbund, æren for bildet.

– Vi hadde flere ideer til forside, men hun forkastet alle. Forlaget og jeg var klar for en annen forside. Hun sa «det der er ikke bra nok». Det illusererer ikke tittelen, mente hun. Når vi kom med den forsiden der, så sa hun «der har vi den». Det er sjakken eller livet.

Det er vanskelig å skrive en sjakkbok uten Magnus Carlsen, som naturligvis også blir en viktig del av Grønns bok.

– Jeg innrømmer det allerede i første kapittel. Uten Magnus Carlsen er det umulig å gi ut en slik bok på et ledende norsk forlag. Magnus er den som definitivt omtales hyppigst i boka. Men han er ingen hovedperson. Jeg forteller ikke de klassiske historiene. Men han dukker opp med jevnlige mellomrom, Av og til gjør jeg en personlig vinkling ut av det og jeg snakker om min egne partier mot Magnus i ulike settinger.

Grønn sier det var Henrik Carlsens, Magnus’ far, som først kom med forslaget om en sjakkbok.

– Jeg møtte han under norgesmesterskapet for ungdom i 2011. Jeg hadde nettopp begynt med spalta mi i Dag og Tid som han hadde lest. Han sa til meg at jeg burde skrive en sjakkbok. Så svarte jeg at jeg kommer ikke til å skrive en sjakkbok før sønnen din blir verdensmester. Så så jeg på Henrik at han synes det var ubehagelig å legge press på Magnus. Da skiftet vi samtaleemne, sier Grønn.

Matt & Patt kommer etter hvert med en anmeldelse av «Sjakken eller livet».

Hele intervjuet med Atle Grønn kan du se under.