Noen mener Stein Bjørnsen er forhåndsdømt. Det kan mannen takke seg selv for.
av Tarjei J. Svensen
(KOMMENTAR): Det er gått åtte uker siden jeg avslørte at Horten-mannen Stein Bjørnsen (50) er anklaget for å ha jukset i flere sjakkturneringer. Saken har naturlig nok vakt stort engasjement i sjakk-Norge, ikke minst etter at den også ble omtalt en rekke ganger i de største riksavisene. Totalt er sakene om 50-åringen lest over 55.000 ganger på Sjakkbloggen og Matt & Patt.
LES OGSÅ: Bjørnsen-saken – en Kafka-prosess?
Det er ikke overraskende at saken vekker reaksjoner på begge fløyer, sist fra forfatter Aage G. Sivertsen som skrev at «Hekseprosessen må stoppe». Vi snakker om en sympatisk og godt likt mann som tragisk nok mistet synet i ung alder. Til tross for det har han klart seg godt og hatt suksess i flere idretter. Nå også i sjakk. Fra å være en spiller på cirka 1200 i rating, litt under en normal norsk klubbspiller, begynte han plutselig å prestere på mester- og opp mot elitenivå.
Jeg så ham på nært hold i Landsturneringen og ble imponert av sterke 8 av 9 i klasse 2, klassen for habile norske klubbspillere. To av Norges fremste sjakkpersonligheter Øystein Brekke og Hans Olav Lahlum hyllet så prestasjonen hans på Fagernes. Der seiret han etter å ha gått ubeseiret gjennom turneringen. En fantastisk historie, tenkte jeg.
Men så begynte historien å slå sprekker. Var historien for god til å være sann? Ja, dessverre.
Jeg fikk en telefon fra en svært pålitelig kilde. «Jeg er sikker på at han har jukset», ble jeg fortalt. Et sjokk. Tanken hadde så vidt streifet meg. På ren refleks slo jeg det imidlertid fra meg. Så sjekket jeg analysene. Alt ble krystallklart.
Deretter begynte den berømte snøballen å rulle. Jo mer jeg gikk inn i saken, dess tydeligere ble det: Stein Bjørnsen var en juksemaker og ansvarlig for en av de største skandalene i norsk sjakkhistorie.
Latterlige påstander
Bjørnsen og hans støttespillere har lagt en strategi om å avvise alle beskyldninger om juks og heller gå til frontalangrep på anklagerne. Problemet er bare alle de feilaktige påstandene som har vært på grensen til latterlige. Her er noen eksempler:
- I et innslag på NRK hevdet han at han ikke brukte elektronisk utstyr, og viste frem en diktafon tilkoblet analoge ørepropper. Men ifølge flere eksperter jeg har snakket med, viser bilder av Bjørnsen at han har brukt en helt annen type øreplugger som er med bluetooth-teknologi og ikke direkte kan kobles til en diktafon.
- Bjørnsen hevdet at «ingen av de som var til stede på Fagernes, har anklaget meg». Dette er feil. Anklagene kommer fra tilskuere, motstandere og elitespillere som var til stede på Fagernes.
- «Alle jeg har møtt og slått, har stort sett vært langt under mitt ratingnivå, og de gangene jeg har spilt mot dem med samme spillestyrke, har det som regel blitt remis.» sa Bjørnsen til TV 2. Dette er også feil. Motstanden hans har stort sett vært på 1600—2000, som slettes ikke er langt under hans ratingnivå, om vi med en stor dose godvilje slår fast at han holder et nivå på 1800 i norsk rating.
- Det er langt lettere å finne «computertrekk» mot svakere spillere, er en annen av hans påstander. Dette er også feil. I en overlegen stilling vil det være langt flere gode trekk å velge mellom. Mens et menneske velger det enkleste og tryggeste, for eksempel et dronningbytte, vil computeren likevel regne stillingen til bunns og finne det «beste» trekket. Denne fellen gikk Bjørnsen i ved flere anledninger.
- Bjørnsen og hans støttespillere sier han ble «utsatt for en grundig sjekk av noen av Norges mest erfarne dommere». Dette er også feil. Det var ingen sjekk, annet enn at han ble bedt om å beholde begge hendene på bordet. Det ble for eksempel ikke sjekket om han hadde en telefon på seg, og heller ikke ørepluggene ble sjekket. Selv om en slik sjekk hadde blitt foretatt, ville det ikke vært noen frikjennelse. Som Morten Sand skrev på Matt & Patt, finnes det høyteknologisk utstyr som krever spesialkompetanse for å avsløre. Da hjelper det lite at han hadde en person ved siden av seg og at Hans Olav Lahlum er en av Norges mest erfarne dommere.
Og det er mer: En av hans støttespillere hevdet at scoren på FIDEs analyse av partiene, var på 3,49. En score mellom 1 og 4 skal indikere at juks er usannsynlig, var påstanden.
— Hadde min virkelige spillestyrke vært lagt til grunn hadde testen plassert meg helt ned mot usannsynlig, sa Bjørnsen selv til TV 2.
Men selve scoren, og tolkningen av den, er ifølge mine kilder feil. Scoren er bare en detalj i en lang og grundig analyse av over 20 av Bjørnsens partier. Dette bekreftes dessuten av presidentens uttalelse om at «A-prøven er positiv».
For det er partiene hans som er det viktigste beviset i saken. Uansett hvor stort sjakkgeni man hevder å være, så er det ikke mulig for et menneske å gjøre så mange sjakktrekk på rad uten å gjøre feil av betydning. Kanskje er det mulig i et par partier om man er en riktig sterk spiller. Kanskje til og med tre. Men her snakker vi altså om en amatør som etter et års trening hevder å ha spilt 66 partier på rad uten tap.
Enhver sjakkspiller med litt erfaring vet at det ikke hjelper å «huske analyser gjort på forhånd» med 169.518.829.100.544.000,000.000.000.000 mulige måter å spille de ti første trekkene på.
Derfor skrev jeg om juksesaken
Mange har kommet med krass kritikk for at jeg i det hele tatt omtalte saken. Mannen er uskyldig inntil det motsatte er bevist og man bør vente på en skikkelig prosess, mente mange. Det kommer neppe som noen overraskelse at jeg er uenig i det.
For det er ikke første gang media omtaler anklager om juks. Også doperne Lance Armestrong og Johan Mühlegg ble utsatt for anklager om juks, selv om de var uskyldig inntil det motsatte var bevist. Burde man holdt kjeft om de anklagene? Selvsagt ikke.
Stein Bjørnsen hadde spilt minst fire turneringer der man mente det var klare indikasjoner på juks. Anklagerne mente at toppen var nådd. Å la ham spille en femte turnering å risikere at han jukset der, var utelukket. Det er ikke rart at de gikk til media med påstandene.
I likhet med mange andre kritikkverdige forhold som graves frem av journalister, tror jeg tvert imot at saken har fått en langt bedre prosess enn den ville fått uten mediedekning.
Her er tre eksempler på det:
- President Bjørn Salvesen i Norges sjakkforbund meldte først at saken ville bli behandlet på et styremøte 3. februar – nær én måned etter. Da medieoppmerksomheten ble såpass stor, ble det sendt ut en pressemelding om at saken behandles i et ekstraordinært styremøte 20. januar — to uker tidligere enn planlagt.
- Salvesen uttalte i den første saken Sjakkbloggen skrev at Bjørnsen sto fritt til å stille i andre turneringer ettersom han er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Senere sendte han ut en presisering til mediene om at det ikke er riktig at han er gitt karantene. 14 dager etter kom kontrabeskjeden om at han er satt i karantene selv om ingenting var bevist.
- Det har kommet frem mye ny informasjon som følge av mediedekningen. Dette er informasjon Norges Sjakkforbund neppe hadde klart å grave frem alene.
Det er flere grunner til at jeg skrev om saken. Det er første gang i Norge der noen er mistenkt for å bruke teknologi i sjakkpartiene. Han hadde gått fra å være helt ukjent i norsk sjakk til å vinne flere store turneringer. Saken har også en ekstra dimensjon siden det dreier seg om en person som velvillig har stilt opp i media og skrytt av sine meritter, både på og utenfor sjakkbrettet. Det har slått tilbake på ham selv. Utfallet av saken kan dessuten få konsekvenser for hvordan Sjakkforbundet håndterer lignende beskyldninger i fremtiden.
I denne saken er det ikke snakk om ondsinnede rykter og sladder, slik noen har hevdet. Påstandene om juks kommer fra sentrale og navngitte personer i norsk sjakk. Frode Urkedal er landslagsspiller og snart stormester. Atle Grønn er internasjonal mester, tidligere NRK-kommentator og en av Norges fremste sjakkeksperter. Arthur Kogan er en kjent stormester som har engasjert seg i kampen mot sjakkjuks internasjonalt. I tillegg har vi Ole Valaker, tidligere leder i Ungdommens sjakkforbund, sjakkjournalist, sjakktrener og selv en sterk mesterspiller.
Det er også verdt å trekke frem den norske stormesteren Rune Djurhuus som skrev følgende i en kommentar:
At en godt voksen sjakkamatør på kanskje 1200 i spillestyrke etter 2 år med intensiv trening skal klare å spille 9 partier på Fagernes uten å gjøre en eneste taktisk blemme – faktisk knapt noe trekk som ikke befinner seg på topplisten til et computerprogram – er intet mindre enn et sjakklig mirakel.Det vitner om at personen enten er et sjakkgeni av de sjeldne, eller at han har jukset ved å få hjelp av sjakkcomputere. Det finnes ingen mellomting her.
Hva nå?
Det har vært stille i Bjørnsen-saken den siste måneden. Status er at Sjakkforbundet fortsatt forbereder en test, mens Bjørnsen selv stadig gir uklare signaler på om han er villig til å ta den. Fra først å si at han gjerne stiller opp til en test, naken om nødvendig, har han vært skeptisk til å ta testen. Til TV 2 i februar sa han likevel at han regner med å ta testen, men han vil gjøre det «når han er klar for det».
– Jeg har nå ikke annet valg enn å stille til testen, men jeg forlanger at det skal skje når jeg er klar for det – og det blir ikke på en stund, sa Bjørnsen.
Jeg er sikker på at det ikke blir noen test. Bjørnsen har rett og slett for mye å tape på å stille opp. For om den forberedes godt nok, vil den avsløre ham. Den kan gjennomføres på flere måter. Man kan godt gjennomføre en turnering, bare den er lukket og ikke rates. Så kan man stille ham noen spørsmål om partiene i etterkant.
Men det er riktig som påpekt av elitespiller og tidligere sentralstyremedlem Inge Sandstad Skrondal: Testen bør foretas i et bomberom der ingen signaler kan nå ut.
Til slutt kan saken bare få et utfall: Stein Bjørnsen må utestenges fra all offisiell turneringssjakk i minst tre år.
Fin oppsummering som setter brikkene der de skal stå.
Enig
Nå man har ørepropper som er så små at de kan være inne i øregangen, må vel snart alle turneringer avholdes i bomberom.
Alle resonnementer til Tarjei er «spot on». Bevisene mot Bjørnsen er allerede overveldende, og for alle praktiske formål er det unødvendig med en B-prøve. Mannen er avslørt. De som støtter Bjørnsen skjønner ikke hvor vanvittig usannsynlig hans prestasjoner er. En morsom liten detalj: Bjørnsen har ved flere anledninger understreket, i et forsøk på å være ydmyk, » jeg flytter bare brikker». Det er kanskje en av de få sanne uttalelser Bjørnsen har kommet med.
«Det jeg er god på er å flytte brikker» har han sagt, ja.
Når Stockfish sier hvor, så er det jo grei skuring…..
Hmmm, nå synes jeg du går litt overbord her Tarjei.
Aller først må jeg gi deg honnør for å ha bragt saken fram i lyset, spesielt hvis det stemmer at ansvarlige personer først ikke var villige til å ta i saken (med en «vi får ta han neste gang»-holdning).
Organisert sjakk i Norge har etter mitt skjønn et velfortjent image som gentlemanns-sport og bør og skal holde en høy etisk standard når det gjelder juks.
Men når du er hovedarkitekten bak storyen så følger det også med et ekstra ansvar for å gi en sannferdig og balansert framstilling og her synes jeg ikke du har holdt helt mål.
I den første artikkelen fra 5. januar reagerte jeg på at du lot anonyme kilder komme til orde, dette er useriøst (for ikke og snakke om usedvanlig feigt av kildene som slenger ut anonyme beskyldninger uten å behøve å stå til ansvar for de).
Heldigvis kontaktet du Stein Bjørnsen direkte før du lot saken komme på trykk, og ga ham dermed mulighet til å framlegge sin versjon, så det skal du ha kreditt for.
Men de senere ukers artikler har latt ihvertfall meg sitte igjen med et inntrykk av at du driver kampanjejournalistikk og forhåndsdømming og ikke lar Sentralstyret få gjøre jobben sin ifred.
Mitt råd er å holde en lav profil nå fram til NSF’s ansvarlige organer har gjort sin granskning og sine vedtak og hvis det dukker opp flere fakta, rykter, synsinger synes jeg de bør sendes til Sentralstyret istedet for på bloggen inntil saken er ferdigbehandlet.
Det er godt mulig at Stein har jukset, men for ordens skyld vil nevne at jeg spilte gjennom et av hans partier allerede i fjor sommer (fra NM Klasse 2 Eirik Søreng – Stein Tholo Bjørnsen) der jeg verken da eller nå reagerte på spillet hans, ikke minst siden han sto til tap etter åtte trekk.
Hvis resten av partiene hans fra NM (som jeg ikke har sett) er like fjernt fra å holde Rybka-standard, hvordan kunne han da vinne klasse 2 med åtte av ni poeng?
Hei Jan Gunnar,
Det er legitime ting du tar opp, men jeg synes du er på villspor. Jeg tar det punkt for punkt:
«Men når du er hovedarkitekten bak storyen så følger det også med et ekstra ansvar for å gi en sannferdig og balansert framstilling og her synes jeg ikke du har holdt helt mål.»
Antyder du at jeg ikke har gitt en sannferdig framstilling, altså at jeg bevisst har løyet? I så fall bør du virkelig komme med noen konkrete eksempler, for det er en rimelig drøy påstand. Inntil nå har alle anklager kommet fra andre. Jeg har videreformidlet dem. Det samme har VG, Dagbladet, Aftenposten og NRK gjort. Det er lov å kritisere balansen, men jeg har flere ganger sitert personer som har forsvart ham. To ganger har jeg publisert debattinnlegg av en av hans største forsvarere, Aage Sivertsen.
«I den første artikkelen fra 5. januar reagerte jeg på at du lot anonyme kilder komme til orde, dette er useriøst (…)»
Ja, akkurat det er det legitimt å kritisere. Men det er slettes ikke så uvanlig av pressen å sitere anonyme kilder. Jeg anser disse personene for å være «varslere», og da er det klart at de må ha beskyttelse. Men nå er det jo ikke slik at saken du henviser til ene og alene var basert på anonyme kilder. Det var minst tre ander der som sto frem med anklagene med fullt navn.
«Men de senere ukers artikler har latt ihvertfall meg sitte igjen med et inntrykk av at du driver kampanjejournalistikk og forhåndsdømming og ikke lar Sentralstyret få gjøre jobben sin ifred.»
Dette er i alle fall skivebom. For å ta noen aktuelle eksempler: Er det kampanjejournalistikk og forhåndsdømming av VG som skriver om Geir Selvik Malthe-Sørensens oppdikting av falske kilder? Eller når Josimar skrev om Jim Solbakkens tvilsomme agentpraksis?
«Mitt råd er å holde en lav profil nå fram til NSF’s ansvarlige organer har gjort sin granskning og sine vedtak og hvis det dukker opp flere fakta, rykter, synsinger synes jeg de bør sendes til Sentralstyret istedet for på bloggen inntil saken er ferdigbehandlet.»
Nå er det ikke slik at jeg omtaler rykter. Men fakta omtales.
Hei Jan Gunnar,
Det er legitime ting du tar opp, men jeg synes du er på villspor. Jeg tar det punkt for punkt:
«Men når du er hovedarkitekten bak storyen så følger det også med et ekstra ansvar for å gi en sannferdig og balansert framstilling og her synes jeg ikke du har holdt helt mål.»
Antyder du at jeg ikke har gitt en sannferdig framstilling, altså at jeg bevisst har løyet? I så fall bør du virkelig komme med noen konkrete eksempler, for det er en rimelig drøy påstand. Inntil nå har alle anklager kommet fra andre. Jeg har videreformidlet dem. Det samme har VG, Dagbladet, Aftenposten og NRK gjort. Det er lov å kritisere balansen, men jeg har flere ganger sitert personer som har forsvart ham. To ganger har jeg publisert debattinnlegg av en av hans største forsvarere, Aage Sivertsen.
«I den første artikkelen fra 5. januar reagerte jeg på at du lot anonyme kilder komme til orde, dette er useriøst (…)»
Ja, akkurat det er det legitimt å kritisere. Men det er slettes ikke så uvanlig av pressen å sitere anonyme kilder. Jeg anser disse personene for å være «varslere», og da er det klart at de må ha beskyttelse. Men nå er det jo ikke slik at saken du henviser til ene og alene var basert på anonyme kilder. Det var minst tre ander der som sto frem med anklagene med fullt navn.
«Men de senere ukers artikler har latt ihvertfall meg sitte igjen med et inntrykk av at du driver kampanjejournalistikk og forhåndsdømming og ikke lar Sentralstyret få gjøre jobben sin ifred.»
Dette er i alle fall skivebom. For å ta noen aktuelle eksempler: Er det kampanjejournalistikk og forhåndsdømming av VG som skriver om Geir Selvik Malthe-Sørensens oppdikting av falske kilder? Eller når Josimar skrev om Jim Solbakkens tvilsomme agentpraksis?
«Mitt råd er å holde en lav profil nå fram til NSF’s ansvarlige organer har gjort sin granskning og sine vedtak og hvis det dukker opp flere fakta, rykter, synsinger synes jeg de bør sendes til Sentralstyret istedet for på bloggen inntil saken er ferdigbehandlet.»
Jeg omtaler ikke rykter, men fakta skriver jeg selvsagt om. Men hvorfor mener du at det er mitt ansvar å sende det til Sentralstyret? Nå er det jo ikke akkurat slik at mediene i stedet for å omtale saken i stedet sender det de har til politiet, er det?
«Det er godt mulig at Stein har jukset, men for ordens skyld vil nevne at jeg spilte gjennom et av hans partier allerede i fjor sommer (fra NM Klasse 2 Eirik Søreng – Stein Tholo Bjørnsen) der jeg verken da eller nå reagerte på spillet hans, ikke minst siden han sto til tap etter åtte trekk.»
Gratulerer. Du har sett på ETT parti og basert på det gjør du din konklusjon. Ok. Jeg kan berolige deg med at FIDEs avanserte analyse har kommet fram til en helt annen konklusjon.
Takk for svar Tarjei, jeg mener ikke at du skriver direkte løgner, men at du presenterer fakta på en skjev måte, for mange elementer som tjener den konklusjonen du har bestemt deg for og for få motargumenter.
Helt legitimt og stille kritiske spørsmål og få ting fram i lyset, men så mange fordømmende og voldsomme artikler synes jeg blir i meste laget når saken fremdeles er under behandling.
«Gratulerer. Du har sett på ETT parti og basert på det gjør du din konklusjon. Ok. Jeg kan berolige deg med at FIDEs avanserte analyse har kommet fram til en helt annen konklusjon.»
Refererer du til partiene fra NM klasse 2 her? Hvis disse er blitt analysert og funnet særdeles mistenkelige så faller argumentet mitt selvfølgelig sammen.
Det må du bare mene. Men jeg ser fortsatt ingen eksempler fra deg?
Jeg har sitert flere av de som har forsvart ham. Bjørnsen selv, samt Nicolai Getz og Øystein Brekke. ACC-leder Yuri Garrett uttalte også i en tidlig sak at det minnet om en hekse-prosess. Hva mer vil du ha?
Alt jeg har skrevet er fakta. Om det ikke er balanse, så er det fordi det ikke finnes noe balanse. Tvert i mot har jeg holdt igjen ganske mye informasjon som definitivt ikke taler til vedkommendes fordel.
«Refererer du til partiene fra NM klasse 2 her? Hvis disse er blitt analysert og funnet særdeles mistenkelige så faller argumentet mitt selvfølgelig sammen.»
Man kan åpenbart ikke dømme noen basert på ett parti. Kenneth Regan i Anti Cheating Commitee bruker en svært avansert statistisk modell som gir en score basert på alle partiene man analyserer. Denne scoren avgjør hvor sannsynlig det er at vedkommende jukser, eller hvor sannsynlig det er at en spiller på det nivået skal utføre disse trekkene. Mer om dette kommer nok senere.
Jeg vil ikke dra dette ut, spesielt siden min hensikt med innlegget var å prøve å skape litt ro i saken.
Mine meninger er basert på et totalinntrykk så det blir vanskelig å komme med enkelteksempler, men ditt siste innlegg nå den 8. mars var dråpen som fikk begeret til å flyte over for meg. Jeg syntes det var altfor tabloid, forhåndsdømmende og ubalansert.
Du tillegger meg meninger jeg ikke har når du hevder at jeg kun har sett på ett parti som bevisgrunnlag. Jeg skrev om mitt referansegrunnlag før dette ble en nyhetssak, og jeg har (i motsetning til deg) ikke bestemt noe om skyld og uskyld.
Jan Gunnar, som det fremgikk av innlegget var dette en kommentar. En kommentar skal være subjektiv. Dette er min mening om saken etter å ha sittet på rimelig mye informasjon i saken. Aage Sivertsen og Morten Sand hadde også subjektive innlegg som ble publisert her, og da er det ikke unaturlig at jeg kommer med et svar på det, vel?
Når det gjelder argumentet med «forhåndsdømming», klarer jeg ikke å forstå det. Det er jo ikke jeg som avgjør skyldspørsmålet. Det er det Sentralstyret som gjør. Det gjør de på bakgrunn av informasjon de selv har fremskaffet. En «dom» klarer de nok å komme frem til uten å ta hensyn til hva jeg eller andre skriver på diverse nettsider.
Heisan!
Jeg må si meg litt enig i Jan Gunnar her. Leser alle artikler med stor iver her på mattpatt/sjakkbloggen, men syns det blir litt for mye se og hør preg over dette nå..
«Bevisene mot Stein Bjørnsen er fullstendig knusende» er overskriften, men jeg ser ikke noen nye fullstendig knusende bevis her som ikke er nevnt før.
«Til slutt kan saken bare få et utfall: Stein Bjørnsen må utestenges fra all offisiell turneringssjakk i minst tre år.» ..klar tale og din fulle rett, men unødvendig spør du meg.
Mye tyder på at Herr Bjørnsen har en del å svare for, men for min del er jeg lei av å lese om det til jeg faktisk får et svar den ene eller andre veien.
The drama!
Jeg vil meget heller lese om alt det andre kjekke du skriver om i norsk sjakk 🙂
«Mannen er uskyldig inntil det motsatte er bevist og man bør vente på en skikkelig prosess, mente mange. Det kommer neppe som noen overraskelse at jeg er uenig i det.»
Her blander du kortene, fordi du opererer med to ulike betydninger av begrepet «uskyldig.» Den første betydningen er i juridisk forstand, den andre er «guilty before God», selvom den juridiske skyld ikke skulle kunne bevises, hvilket innebærer en tautologi: den som begikk udåden, begikk udåden.
Bloggposten åpner for å spørre om Joten Svensen forkaster rettsstaten, hvor juridisk skyld skal bevises «hinsides rimelig tvil.»
Kommentaren hans handlet om å ta opp saken og mistanken offentlig. Hva med å lese saken først?
Feil. Dette handler om begrepslogikk, ikke empiriske saksforhold.
Nei, det handler ikke om begrepslogikk. Du har misforstått hva han mener, og du siterer bare deler av et avsnitt, slik at den egentlige meningen blir borte. Han er uenig med dem som mener at man ikke skal uttale seg offentlig om saken før skyldspørsmålet er behandlet av sjakkforbundet.
Igjen; det handler om begrepslogikk. Det er ingen «egentlig» mening.
Handlet det kun om å uttale seg offentlig, mener du da at det ikke lot seg gjøre ute all denne støyen?
Tarjei: Jeg tror artikkelen din hadde vært tjent med at du fjernet eller modererte siste setning: «Til slutt kan saken bare få et utfall: Stein Bjørnsen må utestenges fra all offisiell turneringssjakk i minst tre år.» Dette virker på meg som din personlige mening om straffeutmåling som du framsetter som et faktum. Eller referer du til NSF sine turneringsregler her?
Rune, det er godt mulig jeg kunne formulert den setningen bedre. Det er på ingen måte ment som å presenteres som et faktum, kun en personlig mening i likhet med alt annet i denne artikkelen. I FIDEs regler står det jo at denne typen brudd på reglementet vil føre til en utestengelse fra turneringsaktivitet på 3 til 15 år. NSF har ikke samme klare reglene, så jeg mener altså at de bør følge samme linje.
«Mannen er uskyldig inntil det motsatte er bevist og man bør vente på en skikkelig prosess, mente mange. Det kommer neppe som noen overraskelse at jeg er uenig i det.»
Du er uenig i at han er uskyldig til det motsatte er bevist?
Han er uenig i at man skal «vente på en skikkelig prosess» før saken omtales offentlig. Han er uenig i at man ikke skal skrive om saken fordi skyldspørsmålet er til vurdering. Hva med å sitere hele avsnittet du sakset fra, så meningen kommer fram?
Spennende sak, jeg mener han ikke burde vært utelukket fra turneringsspill. Jeg ville tatt fra mannen øreproppene, og heller gitt ham mulighet til å konferere med sin ledsager uten at motspiller hørte dette, feks ved at alle partier ble spilt på to brett med f.eks ledningsbasert videooverføring eller annen teknologisk eller manuell overføring mellom. Hvis man valgte manuell overføring måtte man justert klokkene slik at tiden med overføring av trekk ikke talte med i spillerenes brukte tid. Så hadde man sluppet å utelukke ham fra spill mens granskning foregikk, man hadde unngått det som må bli en veldig vanskelig granskning, og det ville dessuten gjort spillet enklere for Stein, siden han bare kunne spørre om hvor en brikke stod hvis han var usikker, i stedet for å måtte spole seg gjennom en haug med trekk for å finne ut av det. Ledsager burde ikke vært spesielt sjakk-kyndig (ikke over 1000 og helst mye lavere).
Saken er ikke spennende, den er trist. Og jo, all rimelig tvil er faktisk borte.