Forfatter Aage G. Sivertsen skriver at Stein Bjørnsen kan ha et forklaringsproblem, men mener prosessen mot ham er uverdig. Nå svarer han på Morten Sands innlegg.
av Aage G. Sivertsen, forfatter
Aage Georg Sivertsen. Foto: Kagge forlag
(DEBATT:) Norges Sjakkforbund finner ingen løsning mot den blinde sjakkspillere som anklages for juks. Morten Sands grundige innlegg i mattogpatt.no gir gode råd, men fortjener noen kommentarer:
Advokat Sand er en av de best kvalifiserte til å si noe om denne saken. Han har bred erfaring fra denne type utfordringer og han gjorde en utmerket jobb da han fikk frikjent den siste som i utgangspunktet ble dømt til utestengelse av NSF for noen år tilbake. Saken ble anket til RU som støttet Sands argumenter. Når det er sagt; jeg er ikke ute etter å frikjenne Bjørnsen. Heller ikke ønsker jeg å dømme ham. Jeg mener selve prosessen uverdig.
For det første: NSF burde selvsagt grepet inn på et mye tidligere tidspunkt. En av dommerne i NM rapporterte direkte til FIDE, med kopi til NSF antar jeg. Hvorfor tok ikke NSF forhåndsvarslet alvorlig til neste turnering?
Når de så ikke gjorde det, burde alle bevis vært sendt til NSF og ikke vært publisert i en rekke artikler, hovedsakelig i Sjakkbloggen.no, nå endret navn til mattogpatt.no.
Når det ene bevis etter det andre kommer frem, mener jeg dette burde vært sendt direkte til NSF og så må man vente til de tar en avgjørelse. Slik som det skjedde, synes tydeligvis alle at bevisene mot Bjørnsen har vært så gode at han må dømmes – og det straks. Gjennom sosiale media og VG har saken blitt en hekseprosess. Denne forsøker Sand å rette på.
Nå velger NSF selv hvem de ønsker av juridisk hjelp. Dette er tydeligvis ikke Morten Sand. Hadde Sand vært inne i bildet tidligere hadde saken vært løst, tror jeg.
LES OGSÅ: Alt om Stein Bjørnsen-saken
For det andre er ikke det Morten Sand skriver fasiten. Her er noen kommentarer til hans lange utredning:
Sand bruker sin egen sjakkutvikling som en forklaring på hvor usannsynlig det er at en spiller kan forbedre seg over så kort tid. Min erfaring, og det er også fra virkeligheten, er at svært mange spillere kan gjøre veldig store fremskritt i sjakk, mens andre kan holde på i tiårsvis og likevel ikke bli bedre (jamfør Sand). Dette er individuelt! Noen spillere har et talent for og noen har begrensninger. Jeg kjenner en rekke spillere som har sett på sjakk, spilt sjakk flere timer om dagen i årevis uten å forbedre sin rating. Andre kan gjøre et kjempehopp i rating på noen måneder. Om dette gjelder Bjørnsen gjenstår fortsatt å se.
For de som mener at Bjørnsen bør gå gjennom en test for å sjekke om han er så god som ratingen tilsier, så er jeg enig i det. Men han må også få spille flere turneringer. Hvilket Sand er enig i.
Hvis ikke NSF lar han spille flere turneringer innrømmer de at de 1. Burde tatt han i juks før en test finner sted og punkt 2 som er viktigere: For all fremtid kan de ikke avdekke om folk jukser. Dette er betenkelig. NSF må ha turneringsledere som gjør jobben sin og som greier å sjekke om spillere jukser eller ikke.
Når det gjelder saken som Sand nevner, med hensyn til at ørepluggene ikke kan kommunisere med diktafonen, så kan Bjørnsen ha et forklaringsproblem. Slik jeg ser det kan det være et viktig bevis for at han jukser. Men da må det bevises. Dette hadde NSF muligheten til å gjøre i de tilfellene Bjørnsen har spilt, ikke minst i den siste turneringen hvor konkrete mistanker om juks ble presentert turneringsledelsen. Såvidt jeg vet skjedde dette både under landsturneringen og på Fagernes i den siste turneringen.
Ved siden av denne kritikken blir det feil i saksgangen når enkeltpersoner presenterer bevisene og anklagene via sosiale media. Alle bevis burde vært sendt NSF og da er det forbundets plikt å samle trådene. Slik som Sand også foreslår.
Summere anklager, bevis, innhente alle informasjon for så å komme frem til en konklusjon. Denne konklusjonen venter vi fortsatt på.
Nok en gang gjentar jeg at praktisk spill er eneste utvei for å konkludere. Skulle Bjørnsen både nekte en test og å spille, vil NSF ha en utfordring. Ifølge Sand kan man således dømme han for juks, slik jeg forstår ham. Jeg er ikke helt sikker på det.
Dog forstår jeg det slik at Bjørnsen ønsker å spille, men at han ikke ønsker en test. Det kan ikke være særlig tvil om at praktisk spill vil gi en langt sterkere indikasjon på hva som er realiteten i hans spillestyrke. Selvsagt er jeg enig med Sand i at Bjørnsen må finne seg i at det her blir foretatt grundige undersøkelser og at han må finne seg i å være behjelpelig med løse saken.
Nå står saken i vranglås fordi Bjørnsen ikke vil la seg teste og fordi NSF nekter ham å spille en ny turnering. Det er mulig NSF kan nekte ham å spille utifra de opplysninger man sitter inne med. I så fall vil nok Bjørnsen sitte igjen med svarteper fordi han ikke får spille mer sjakk. Men NSF vil aldri bli helt sikre på om han virkelig har jukset og det er man ikke tjent med.
Hvis mitt innlegg oppfattes som en støtte til Bjørnsen, i den forstand at jeg utelukker at han har jukset er ikke det riktig. Min støtte går i form av at en hekseprosess ikke er en verdig fremgangsmåte.
At partene treffes og finner en løsning må være mitt beste råd. NSF, sjakk-Norge, Horten Sjakklubb og Stein Bjørnsen er ikke tjent med at saken aldri blir oppklart.
(Aage G. Sivertsen (55) er sjakkentusiast, turneringsarrangør og forfatter av 14 bøker, senest boken om Magnus Carlsen som kom i fjor høst. Innlegget er hentet fra hans blogg og publisert med tillatelse.)
Jeg vil si at du kan stable ord etter hverandre, Aage Sivertsen. Det skal du ha. Men du kan forferdelig lite om sjakk.
Det jeg legger til grunn er din uttalelse om at:
«Dog forstår jeg det slik at Bjørnsen ønsker å spille, men at han ikke ønsker en test. Det kan ikke være særlig tvil om at praktisk spill vil gi en langt sterkere indikasjon på hva som er realiteten i hans spillestyrke».
PÅ din blogg svarte jeg nylig på ditt spørsmål om «hva som er galt med at han får spille i turneringer» :
«Terje Karlsen
26.02.2016 kl.13:43
Har Bjørnsen hatt denne framgangen uten juksemidler, har han jo allerede bevist sin spillestyrke. Da gjorde han det på Fagernes , desember 2015. Det er vel nettopp dette NSF ønsker å få klarhet i og derfor etterprøve ved bl.a å snakke med ham face to face.
Jeg mener å ha lest at NSF og Bjørnsen hadde en avtale.Så jeg vil stille spørsmålet ditt på hodet:
Hva er galt med at Bjørnsen holder seg til det han i utgangspunktet avtalte med NSF? Ville ikke det vært mer ryddig?»
Det har du til dags dato ikke kunnet gi et personlig svar på.
Det å stable ord etter hverandre er ikke det samme som å svare på spørmål
Enig.med Terje Karlsen.
To grunnleggende feil med Sivertsens resonnement:
1. Han forutsetter at turneringsledelsen på forhånd kan avgjøre hvorvidt juks foreligger. Blinde har fått lov å bruke diktafon, av praktiske grunner. Dette har nå vist seg betenkelig, pga. den teknologiske utviklingen. Man kan vanskelig kontrollere hvordan et øreplugg-system er tilkoblet. Det har blitt vist ved fotografi at Bjørnsen i spillelokalet antagelig har båret noen øreplugger som er forskjellig fra de han ved annen anledning viste media (og som skulle være tilkoblet hans diktafon). De mer «avanserte» pluggene skulle visstnok være av typen «Jaybird Bluetooth», som kan ha andre funksjoner, herunder mulighet for kommunikasjon med computer.
Følgelig kunne man ikke konstatere noe med særlig sikkerhet på forhånd: denne teknologien er ny og inngår ikke i pensum for turneringsledere.
Det var først etterpå en hadde fastere grunnlag for å mistenke Bjørnsen for juks, ved å påvise usannsynligheten ved hans fremgang, under henvisning til hans beskjedne prestasjoner i hans tidligere, uomtvistede resultater i 2014.(2 poeng av 5 i C-klassen i NM for blinde, elo-prestasjon anslagsvis 500). De nærmest utrolige prestasjoner med bruk av ørepluggene de siste 2 årene, med 66 partier på rad uten tap, og uten alvorlige feil påvist ved datamaskin -analyse av de 9 partiene på Fagernes, gir saklig grunn til å anta at juks må foreligge, og at ørepluggene – hvis kobling og muligheter ikke kan kontrolleres av omgivelsene – har vært det tekniske middelet til kommunikasjon med computer under spillet.
2. Turneringsleder/ NSF har ikke juridisk kompetanse til å foreta avhør, ransaking og beslag for å finne nærmere ut av de tekniske forhold omkring Bjørnsens bruk av øreproppene m.v. , I straffesaker kan politiet foreta slike tiltak. Men å jukse i sjakk er ikke straffbart. NSF kan derfor ikke foreta seg annet enn å dømme ut fra det som foreligger, og i den utstrekning mistenkte selv samarbeider.
Det skal være inngått en avtale med Bjørnsen om en test. Hvis han ikke vil stille opp, kan ikke NSF tvinge ham. En avgjørelse må da treffes på grunnlag av det som foreligger av bevis.
Bevistema: Er det usannsynliggjort at Bjørnsens fremragende resultater på Fagernes er oppnådd på ærlig vis, slik at bruken av hans elektronisk hjelpemidler må antas å ha vært middelet til forbindelse med computer.
Han stabler bra. Men svada forblir svada.
Hva gjelder Bjørnsen, A- prøven, gjort av FIDES eksperter, viste at Bjørnsen med overveiende sannsynlighet har jukset. Dette kan betraktes som A-prøven i doping. Da gjenstår det å ta B-prøven, problemet er at Bjørnsen ikke vil stille opp. I idrettsverden ville dette automatisk ha blitt tolket som en bekreftelse på doping, i dette tilfelle juks. Bjørnsen kunne lett ha stoppet diskusjonen ved å gjennomføre test, men han vil ikke. I mine øyne er det en soleklar innrømmelse av at han ikke har rent mel i posten.
At en voksen mann, som i 2014 spilte turneringer og havnet på 500 i rating, mindre enn to år senere skal prestere det han har prestert i 2015 står rett og slett ikke til troende. At Aage Sivertsen og hans likesinnede ikke ser dette er – for meg – uforståelig.
Tom Jenkins