Beklager, men Stavanger Open vil forbigås i stillhet

LANDSTURNERING: Fra NM i Stavanger i 2017. Foto: Rolf Haug/mattogpatt.noLANDSTURNERING: Fra NM i Stavanger i 2017. Foto: Rolf Haug/mattogpatt.no

(KOMMENTAR:) Hvem gidder å bry seg om en turnering som ikke vil ha omtale?

av Tarjei J. Svensen

I disse dager deltar ni stormestere, 11 internasjonale mestere av totalt 134 deltakere fra 16 forskjellige land i Stavanger Open. Det gjør det til en av de største internasjonale turneringene som er arrangert i Norge noen gang.

Det er imponerende hva Stavanger sjakklubb har fått til, og de fortjener ros for initiativet. Vi trenger slike turneringer og arrangøren legger nok til rette for noen minneverdige dager for deltakerne på flotte Scandic Stavanger Forus Hotell.

De siste dagene er det likevel ett spørsmål jeg vil stille: Hva er det rimelig å forvente når Norges nest største sjakklubb arrangerer internasjonal sjakkturnering i 2017?

Når fem av ni runder er unnagjort, har arrangøren klart å skuffe mange av landets sjakkentusiaster av følgende grunner:

  • Ingen offisiell hjemmeside. (*)
  • Ingen direkteoverføring.
  • Nesten ingen tilgjengelige partier.
  • Begrenset publisitet på sosiale medier. (*)

At Stavanger ikke evner å markedsføre seg selv bedre enn som så, er fullstendig uforståelig. Nylig avsluttede Oslo Chess Festival klarte, ved hjelp av Norges Sjakkforbunds digitalbrett, å overføre 24 partier hver runde. I tillegg ble de aller fleste av de totalt 650 partiene som ble spilt lagt ut i etterkant, mye takket være NSFs uvurderlige turneringssjef og arbeidshest Henrik Sjøl (og Håvard Aure!).

Dermed er turneringen bevart for ettertiden, sjakkentusiaster fra hele verden kan spille gjennom turneringen og norske sjakkspaltister får materiell til å omtale den i avisene.

Men i denne delen av arrangementet, svikter rogalendingene fullstendig. Hittil er kun 14 av 261 (5 prosent) spilte partier gjort tilgjengelig: Tre partier fra runde 1, to fra runde 2, fire fra runde 3. I fjerde runde har de slått på stortromma ved å legge inn hele seks partier. I femte runde har de hittil ikke lagt inn et eneste ett.

Stavanger ønsker åpenbart ikke at turneringen deres skal omtales av undertegnede på mattogpatt.no eller av landets mange sjakkspaltister.

Det er ikke første gang jeg er skuffet over Stavanger. I 2016 arrangerte klubben NM for lag, blant årets største arrangementer, men også da uten å publisere et eneste parti. I sommer fikk de velfortjent ros for arbeidet med Landsturneringen, men for lite pepper for manglende partiinnlegging.

Det eneste man dermed får vite om turneringen, er resultatene. Kan du se for deg fotball-VM uten kampene direktesendt på tv, og kun får vite resultatet i etterkant? Det høres utenkelig ut, men det er altså dette sjakken må leve med i 2017.

Når en av Norges største sjakklubber ikke klarer å legge ut partier slik at sjakkspaltister og nettsteder har materiell til å omtale turneringen, er slett arbeid. Standardunnskyldningen er ofte «vi mangler ressurser». Den forklaringen kjøper ikke jeg. I bunn og grunn handler det om prioriteringer. Man kan hvis man vil. Selvsagt er det forståelig at klubbene vil ha størst mulig overskudd, men når man først arrangerer en turnering av en viss størrelse, så bør det også følge med noen forpliktelser.

TurneringsService ser dessverre ut til å være en hvilepute for mange arrangører. Det koster virkelig ikke mye å legge inn de viktigste partiene i løpet av en turnering. Det er et minimum.

Jeg vil understreke at jeg ikke er ute etter å henge ut Stavanger spesielt. Men klubben har tatt på seg flere store arrangementer de siste årene, og virker å være fornøyd om turneringen bare blir gjennomført. Som en sjakkentusiast som bruker store deler av tiden sin på å skrive om sjakk, så er det likevel frustrerende når arrangører ikke vil sikte høyere enn som så.

Vi kan mye bedre, noe Tromsø er et eksempel til etterfølgelse og virkelig viste det under Landsturneringen i 2016. Klubben er den eneste som har våget å ta steget helt ut og satse på en komplett sjakkdekning. De får det også til i både Sverige og Danmark, som er milevis foran oss på dette området. Da er det heller ingen grunn til at norsk sjakk ikke bør sikte høyere.

I stedet er vi som en sjakkspiller som er fornøyd med å ligge på rundt 1400 i rating. Noen enkle grep kan få oss opp på 1600. Nå forbigås Stavanger Open i stillhet.

* Oppdatering: Jeg er gjort oppmerksom på at det finnes en Facebook-side som fungerer som offisiell nettside for turneringen. Foreløpig består oppdateringene der kun av et utvalg bilder, men det er også det eneste. Hovedpoenget står seg fortsatt.

(Besøkt 2 092 ganger, 2 besøk i dag)