Matt & Patt anmelder Atle Grønns «Sjakken eller livet».
av Øyvind Brunvoll
Sjakken eller livet? Det er spørsmålet i Atle Grønns nye bok. De fleste av oss velger livet – med sjakken på plass i en viktig del av hjerte og hjerne. Denne boka er viet dem som valgte sjakken. Det har blitt som undertittelen på boka sier: «en reise i sjakkens unike skjebner, historie og kultur». For meg er boka en oppvisning i funfacts for oss som er glad i spillet. Men jeg er sikker på at boka også vil glede mange som ikke nødvendigvis vet så mye om nimzoindiske forsvar og norske rotteåpninger.
For en sånn som meg, treffer boka midt i blinken. Og jeg tror det er en del som meg der ute. Tidligere klubbsjakkspiller med gjenfødt sjakkinteresse etter hvert som Magnus Carlsen klatra mot verdenstoppen. I dag sitter vi og følger sjakksendinger på NRK, TV2 og VG. Vi hopper i stolen når Ole Rolfsrud hyler «Sjå pila!» – og vi har lært oss at 1,21 betyr at Magnus har en fordel tilsvarende litt mer enn en bonde.
Jeg har lest noen bøker om Magnus Carlsen uten å få vite så mye mer enn det jeg visste fra før, men denne boka ga meg nye opplevelser nesten hele veien gjennom.
Atle Grønn har sjølsagt mye stoff også om Magnus Carlsen, men han unngår det meste av det som så mange har skrevet før ham. Det gjelder også den legendariske kampen mellom Fischer og Spasski på Island som det finnes mange gode bøker og filmer om.
Varme møter med spesielle typer
Jeg har ikke lest Atle Grønns sjakkspalter i Dag og Tid, men jeg skjønner at jeg har gått glipp av noe. Jeg har heller ikke vært en del av Oslo-sjakken, men jeg forstår at sjakkmiljøet i Oslo har typer tilsvarende de jeg møtte i Møre og Romsdal på 70- og tidlig 80-tall. Overalt finner du typene som ofrer en større del av livet til sjakken. Klubbsjakkmiljøet er utrolig inkluderende. Fysiske handicap, sosial status, utdannelse – ingenting spiller noen rolle i en sjakklubb. Der kan du fungere godt sjøl om du måtte slite i livet utenfor.
Atle Grønn har heldigvis evnen til å fange opp disse typene. Boka er fylt av varme møter med spesielle typer i norsk og internasjonal sjakk.
Fra VM til skolesjakk
Og det er fascinerende å lese hvordan man som sjakkinteressert kan la seg rive med uansett nivå. Det meste i boka handler om verdensmestre og andre storkanoner, men et av høydepunktene i boka er faktisk skildringen fra et NM i skolesjakk. Og det er godt å se at en sjakkens hedersmann som Karl Petter Jernberg i Tromsø er på plass i boka både med bilde og en fantastisk historie om da han avslo remis sjøl om han sto tårn under. Han visste nemlig at motstanderen snart måtte dra for å rekke ferga…
En annen historie nordfra er den fra NM i 1981 da en av deltakerne hadde funnet seg en lokal dame på kvelden og slett ikke var i form til sjakk dagen derpå. Da han kom til partiet nesten en time for seint, gjorde han det første trekket og skrev på noteringsskjemaet: «Jeg tilbyr remis. Hvis nei, snu arket». Så dro han. Motstanderen, som hadde ventet i kantina, kom til bordet, snudde arket og leste: «Jeg gir opp».
LES OGSÅ: Intervju med Atle Grønn
Den siste historien var fra Arne Danielsen som har skrevet sjakkromanen «Åttenderaden».
Historiene er mange. Visste du for eksempel at Nokas-raner David Toska og politiker Abid Raja spilte på samme lag i skolesjakk? Eller at Kjell Aukrust-figuren Mysil Bergsprekken prøvde å spille sjakk mot computeren «Boris» gjennom en skjøteledning?
Jeg skal ikke avsløre mer for deg som har tenkt å lese boka.
Spennende fra Russland
Norge er – til tross for verdensmester Carlsen og en knallsterk OL-prestasjon – en liten nasjon i sjakkens verdenshistorie. De største stjernene og de underligste typene gjennom historien finner vi i landene som i sin tid var samlet i Sovjet-Unionen. Her gir Atle Grønn, som i livet utenfor sjakken er professor i russisk, mange fantastiske historier.
Dette er artige fortellinger de færreste av oss kjenner til, men som denne boka bobler over av.
Klar for VM
Atle Grønn er hentet inn for å bidra til gode sendinger under VM-matchen i New York. Da får vi forhåpentligvis enda flere anekdoter fra sjakkens merkelige historie. Han vet mer enn de fleste om Carlsens motstander Karjakin, og han bidrar i boka med historien om da Magnus og Sergej dro på nattklubb sammen etter å ha spilt ferdig en turnering i Russland. Et skummelt møte med en gjeng i Moskva-natta endte med selfies i stedet for grisebank.
Mye humor
Formmessig hopper boka fra tema til tema på kryss og tvers mellom nasjoner og tidsepoker. Filosofiske betraktninger krysses med historiske fakta, sjakkhistorien ses opp mot verdenshistorien, vi får en del gode og katastrofalt dårlige sjakktrekk – i det hele tatt: full pakke. Det kan være litt forvirrende i starten, men jeg skjønner at det ikke er lett å lage noen tidstråd i denne boka. Og det gjør ingenting. Grønn har et lett språk som gir rom for mye humor. Det ble mye humring gjennom de timene boka varer.
Tilbake til sjakklubben
«Sjakken eller livet» fikk meg til å lengte tilbake til klubbsjakken. Bedre kompliment kan jeg ikke gi til forfatteren. Jeg oppsøkte Molde sjakklubb, spilte mot gamle venner fra 30 år tilbake og noen nye – blant annet en syrisk flyktning som var litt for ivrig med å kjøre dronningen tidlig fram på brettet. Poengene kom ikke like lett som i gamle dager, men du verden så moro det var. Klokketikkingen fra gamle tårnur var erstattet med elektronisk stillhet, røyken fra 80-tallet var borte, men de vittige kommentarene sitter fortsatt like løst.
For de fleste av oss er det fornuftig å velge livet framfor sjakken. Å velge A4 istedenfor a4. Men jaggu er livet artigere for oss A4-mennesker som av og til kjenner glede av å sette bonden på a4.
Øyvind Brunvoll
Atle Grønn: «Sjakken eller livet»
Cappelen Damm
307 sider
ISBN: 978-82-02-52795-2
Om anmelderen
Øyvind Brunvoll (56) er digitalredaktør i Romsdals Budstikke i Molde. Tidligere sjakkspiller på alminnelig bra klubbnivå. Har vært formann i Molde sjakklubb og ungdomskonsulent i sjakk i Møre og Romsdal. Har ikke spilt klubbsjakk siden en gang på 1980-tallet. Ivrig tilskuer på nettet når Magnus Carlsen eller Jon Ludvig Hammer er i aksjon.