Bjørnsen må etter min mening avfinne seg med at det stilles spørsmålstegn ved hans prestasjoner, og akseptere de undersøkelser som nå foretas, skriver advokat Morten Sand.
av Morten Sand, advokat og tidligere visepresident i FIDE
1. Innledning
Morten Sand: Foto: Legalis
Det har vært mye skrevet og mye ment om den såkalte «Bjørnsen-saken». Senest artikkelen til Aage Sivertsen. Hovedspørsmålet ser ut til å være om Bjørnsen er forhåndsdømt i saken? Tankene går naturlig til Kafkas berømte bok – Prosessen – hvor hovedpersonen Josef K. en morgen blir arrestert uten å få vite hvorfor.
Juks i sjakk er neppe nytt, men i dagens teknologisamfunn blir metodene mer og mer avanserte. Dette stiller økte krav til så vel arrangører som til turneringsledelse og dommere. En kjent norsk bridgespiller (Boye Brogeland) har nylig avslørt det han mener er omfattende juks i bridge. Dette har skapt overskrifter i en rekke seriøse aviser over hele verden. Utgangspunktet for hans avsløringer var to spillere fra hans eget lag som over tid stadig foretok ulogiske og til dels helt uforklarlige utspill ved gjennomføringen av kontraktene. Dette kunne til slutt bare forklares ut fra en teori om at spillerne hadde kommunisert ekstra informasjon til hverandre i meldingsprosessen og/eller under selve spilleføringen. Det var etableringen av et mønster over tid som ble utslagsgivende.
Den blinde Horten spilleren Stein Bjørnsen, gjorde sitt inntog i sjakken under NM for synshemmede i 2014. Riktignok hadde han spilt noe sjakk i sin ungdom, men hadde før dette NM vært fraværende i mange år. I turneringen spilte han fem partier og det ga ikke noe offisielt ratingtall, men det er antydet uoffisielt at han da fikk en foreløpig rating på ca. 500. Den første publiserte ratingen kom i februar 2015 og var 1284 (13 partier). Det norske ratingtallet økte deretter i februar 2016 til 1845 (57 partier). Den internasjonale ratingen var på samme tidspunkt 2172. Den relativt store forskjellen her mellom nasjonal og internasjonal rating, skyldes først og fremst tekniske forhold mellom de to systemene. Den internasjonale ratingen har for tiden en nedre grense på 1000, mens den norske går ned til 400 (offentliggjøres fra 500). Det betyr at ved fortsatt aktivitet vil forskjellen mellom de to ratingtallene mest sannsynlig minske betraktelig. Generelt ligger den internasjonale ratingen noe høyere enn den norske.
2. Mistanken om juks
Mistanken om mulig juks fra Bjørnsens side kom som resultat av overraskende sterke sjakklige prestasjoner, i kombinasjon med bruk av teknologi. Utover disse to forholdene, kan jeg ikke se at det så langt er fremlagt noe som indikerer mistenkelig opptreden under partienes gang.
Når det gjelder den sjakklige fremgangen er det ikke tvil om at den må karakteriseres som formidabel. Det er derfor all mulig grunn til å undersøke prestasjonen på dette grunnlaget alene. Personlig strever jeg i dag med å opprettholde en nasjonal rating på over 1000. I perioden da jeg spilte fast en gang pr uke i sjakklubben, var min høyeste rating 1442. Jeg føler derfor at mitt utgangspunkt ligger i nærheten av Bjørnsens første rating på 1284. Overfor skjakkvenner har jeg ofte litt spøkefullt gitt utrykk for at selv med 100% satsning, personlig trener og ordnet økonomi, vil jeg neppe nå en rating på over 1600. Det er forhold som mangel på talent, dårlig hukommelse og alle livets øvrige problemstillinger som danner grunnlaget for denne konklusjonen.
NSFs ratingsjef Øystein Yggeseth med oversikt over de største ratingfremgangene i Norges Sjakkforbund siden 2008.
Det betyr imidlertid ikke at andre engasjerte sjakkspillere vil kunne få betydelig fremgang ved å satse. Spørsmålet blir da om den fremgangen vi her står overfor (1284 på 13 partier, og deretter 1845 på 44 ratede partier) lar seg forklare på naturlig vis. Mitt utgangspunkt er at en ratingfremgang på 560 poeng over 44 partier er i overkant av det mulige. Jeg tror at det i en slik vurdering også må tas med i betraktning at det er vesentlige forskjeller i selve spilleforståelsen mellom en 1285-spiller, og en 1845-spiller.
I tillegg til selve rating fremgangen, har det fremkommet uttalelser om at Bjørnsen ikke har tapt et turneringsparti på ca. 60 spilte partier. Om dette er sant vet ikke jeg, men om det er korrekt så synes jeg kanskje at dette forhold alene er den største enkeltindikasjonen på at det kan foreligge «foul play». Alle som har hatt et bein innenfor organisert sjakk, vet at sjakkspillere nokså regelmessig bukker partier. Det fremstår som ganske usannsynlig at du kan spille så mange partier på rad og i løpet av så kort tid, uten å pådra deg et visst antall tap.
3. Teknologi
En blind sjakkspiller gis adgang til å benytte seg av en diktafon hvor spilleren hele tiden kan få repetert de siste trekkene av partiet. Den blinde spilleren forteller hvilket trekk han gjør, og dette registreres i diktafonen. Motstanderen trekk opplyses også muntlig. Bjørnsen har selv gitt uttrykk for at hans diktafon er av en eldre modell, og at den ikke har noen øvrige funksjoner. Det ble imidlertid et vendepunkt i saken når det gjennom bilder ble påvist at de ørepluggene han har benyttet, var av høyteknologisk merke med en rekke mulige funksjoner, men med ett vesentlig unntak, de kan ikke kommunisere med diktafonen. Hva er da poenget?
Hovedproblemet ved juks som involverer dataanalyser er ikke selve analysen av beste trekk i en gitt stilling. Problemet er å få kommunisert de enkelte trekk frem og tilbake til den involverte spilleren. I sjakkolympiaden 2010 ble GM Feller på det franske landslaget tatt i juks. Det var den franske laglederen som kommuniserte trekkene ved å innta ulike posisjoner i spillelokalet. Dette hadde man avtalt på forhånd, slik at ulike posisjoner indikerte hvilken brikke som skulle flyttes. I alle de publiserte juksesakene den senere tid, har mistanken først og fremst blitt vakt ved at spilleren selv har oppført seg merkelig.
Som oftest er det motstanderen som har reagert og varslet turneringsledelsen, som deretter holder sitasjonen under oppsyn. Det var dette som skjedde når GM Gaioz Nigalidze fra Georgia ble tatt under Dubai Open. Motstanderen hans reagerte på at han stadig forlot brettet. Turneringsledelsen konstaterte at han hver gang gikk på toalettet, og på samme avlukke. Der inne fant man en smarttelefon gjemt bak søppelkurven.
I vår sak er jo mulighetene for kommunikasjon av trekk helt annerledes, dersom det også finnes en mikrofonmulighet. Det må derfor undersøkes hvilke muligheter helt moderne Bluetooth-utstyr har.
I det siste nummeret av FIDEs «Arbiters Magazine» er det presentert fire juksesaker som involverer moderne teknologi. I den ene saken ble det avslørt at spilleren hadde en ørliten mikrofon gjemt i øret sitt. (bildet)
4. Test-turnering
Det er svært viktig at Bjørnsen saken nå behandles profesjonelt av NSF. I første instans er det sentralstyret som skal fatte en avgjørelse. Ideen med en test er god, og det er å håpe at han stiller opp på dette. Det er imidlertid noen indikasjoner på det motsatte. Jeg synes alternativet med deltagelse i noen turneringer også er en god ide. Jeg var med på å behandle en juksesak i FIDE for 16 år siden. Presidenten i det rumenske sjakkforbundet var plutselig landets sterkeste spiller med en rating på 2635.
Alexandru Crisans ratinggraf. Foto: FIDE
Problemet var imidlertid at ingen av toppspillerne i landet hadde spilt noe turneringsparti mot vedkommende. Han fikk da tilbud om å «bevise» sin rating gjennom deltagelse i 3 invitasjonsturneringer. De to første spilte han ikke etter å ha innlevert sykemelding. Den siste (Tal Memorial) deltok han i, og fikk ½ poeng på ni runder. Remisen kom for øvrig mot en GM som remiserte alle sine partier så raskt som mulig.
Dersom ingen slike varianter blir gjennomført, vil saken likevel måtte ferdigbehandles. Det er da viktig at sentralstyret foretar en forsvarlig behandling av saken. Mitt råd er at saksbehandlingen frem til Sentralstyret løftes ut av Sentralstyret, og foretas av en (eller flere) eksterne saksbehandlere. Dette for å unngå det som skjedde sist gang NSF hadde en slik sak for noen år siden. Der var president og visepresident i NSF saksbehandlere, noe som kan skape tvil om uavhengigheten til resten av Sentralstyrets medlemmer når saken sluttbehandles.
5. Prosedyrer
Etter deltagelsen i NM sist sommer vant Bjørnsen klasse 2 med 8/9 poeng. Dette er et svært så solid resultat. Jeg ser i ettertid at det under turneringen faktisk blant enkeltpersoner ble diskutert om det kunne foreligge en juksesak. Dette resulterte i at en av dommerne i NM innrapporterte forholdet direkte til FIDE. Man kan alltid spørre seg hvor tjenlig dette trekket var, men det foreligger faktisk et helt nytt reglement kalt «Anti-Cheating Guidelines» vedtatt i 2014. Et av de anbefalte tiltakene her er nettopp å sende en slik rapport til Anti-Cheating Committee (ACC)
Dette skaper imidlertid endel problemstillinger. NSF har jo sine egne reglementer for håndtering av tvister i sjakken. I første instans behandles saken av Sentralstyret. Avgjørelse herfra kan ankes inn for Reglementsutvalget (RU). En avgjørelse i RU kan ankes inn til FIDE, men da vil imidlertid ACC kunne bli ansett som inhabile fordi dette utvalget allerede har behandlet/behandler saken. På denne måten blir FIDEs eget fagorgan satt ut av spill. NSF bør derfor snarest kontakte FIDE for å be om at de utsetter videre behandling i sine organer, frem til det nasjonale systemet er ferdig med saken.
En fellende dom i ACC vil bli oversendt Ethics Commission. Her vil en eventuell straff bli utmålt. Da er saken ferdigbehandlet i FIDE, og det som da gjenstår er å reise saken inn for CAS, idrettens egen voldgiftsdomstol. En slik sak må reises innen 21 dager etter at vedtaket er fattet. Å få en sak behandlet i CAS er imidlertid svært dyrt. I en pågående sak jeg er involvert i, måtte hver av partene forskuddsbetale CHF 16.000 (ca kr 140.000,-) for å få saken behandlet. I tillegg kommer advokatutgifter. Alternativet å bringe saken inn for norsk domstol kan være vanskelig fordi det er akseptert en stor grad av «selvdømme» i organisasjonslivet. Det betyr at domstolen i liten grad ønsker å overprøve beslutninger fattet i organisasjonens egne vedtektsfestede organer.
6. Oppsummering
Jeg mener følgende må være klart:
- Bjørnsen må etter min mening avfinne seg med at det stilles spørsmålstegn ved hans prestasjoner, og akseptere de undersøkelser som nå foretas.
- Dersom juks ikke kan dokumenteres, enten ved en erkjennelse eller funn av helt konkrete bevis, kan Bjørnsen likevel dømmes dersom det kan avdekkes et mønster over tid som ikke kan ha noen annen logisk forklaring.
- Den debatten og de innleggene som har kommet så langt ligger innenfor ytringsfriheten i en sak som skaper stort engasjement.
- Det er i saken mistenkelige sider ved så vel sjakklig prestasjon, rating og teknologi i denne saken.
- Bjørnsen bør delta i testprosjektet til NSF. Har han ikke noe å skjule, er det ingen grunn til å la være å delta.
- La ham gjerne spille noen utvalgte turneringer så han kan bekrefte sin rating.
- Det styrker selvsagt ikke troverdigheten til Bjørnsen at han ikke har opplyst om de faktiske forholdene rundt bruken av svært avanserte øreplugger.
- Troverdigheten styrkes heller ikke dersom det er korrekt at han to ganger har vært dopingdømt i styrkeløftsammenheng.
- Uansett: Bjørnsen er og blir uskyldig frem til han eventuelt dømmes.
Morten Sand
IA og IO
Juridisk rådgiver FIDE 2004 – 2008
