Hvor er alle sjakkspillerne?

Norge i dag har i underkant av 3400 sjakkspillere som er medlem av Norges Sjakkforbund.

Av Håvard F. Børresen

Det er helt klart en tyngde i Oslo og Akershus som gjør at flest mulig drar nytte av turneringstilbudet i hovedstaden, men periferiet forholder seg også ganske aktivt. Selvfølgelig er det mange som er medlem av NSF kun for å dra nytte av å være del av en klubb; det å kunne sosialisere seg med likesinnede er svært viktig uavhengig av hva slags spill eller idrett man baserer seg på. Men hvor mange deltar aktivt i turneringer?

NSF har ingen offisielle tall på dette, og heller ikke Turneringsservice har noen statistikk tilgjengelig. Man kan allikevel anslå at jo mindre klubben er, og jo lengre mot periferi den befinner seg, er det færre aktive turneringsspillere. Skyldes i så fall dette avstanden til nærmeste turnering? Mange opplever nok at det enkleste er å konsentrere seg om et lokalt miljø hvor man stort sett forholder seg til faste eller uregelmessige turneringer som klubbmesterskaper, både lang-, hurtig- og lynturneringer. Dette er ikke tilfellet for alle, men det kan virke som om målet for mange klubber primært blir å fokusere på sosialiteten i spillet. Det å kunne møte andre for å spille sjakk, snakke om sjakk og lære om sjakk, uten en bevisst strategi for å aktivt delta i turneringer utover det tilbudet klubben gir medlemmene.

På bekostning av noen spillekvelder, kunne det vært aktuelt å sende flere av medlemmene i klubben til en turnering eller to? En av fordelene med det er blant annet å utvide et fellesskap og kanskje også et større samarbeid på sikt mellom klubbene i ulike fylker. Men den største gevinsten vil likevel være økt fokus og bedre læringsutbytte for spillerne. Selvfølgelig vil det raskt kunne bli dyrt å reise og oppholde seg andre steder, men sentreringen som hovedstaden har er såpass stor at det blir vanskelig å konkurrere mot.

Hvorfor ikke omfavne de turneringene som eksisterer, og kanskje enda litt oftere lage helgeturneringer i lokalklubbene for alle medlemmer av NSF? Det vil kunne skape engasjement og et større fellesskap klubbene imellom, og en insentivordning hvor man kan prøve å skaffe billig overnatting vil alltid hjelpe. Mange klubber klarer også å skaffe seg slike ordninger, noe som gjør det enklere og bedre for Ola Nordmann å reise. Og så er det selvfølgelig et annet spørsmål om penger: startkontingenten. Kunne det vært aktuelt å også her fremme en insentivordning for langveisfarende som allerede har brukt (kanskje flere tusen) kroner på reise og overnatting, å få en nedsatt kontingent? Kombinasjonen vil kunne øke felleskapet i sjakknorge og samdriften kan få økt engasjement, både for aktive spillere så vel som de langt mer selektive.

Sjakkinteressen i Norge har selvfølgelig blomstret, det er det ingen tvil om. Men kunne det vært aktuelt å aktivt gå ut og søke mennesker som spiller sjakk, for å rekruttere flere? Nordmenn har fått øynene opp for sjakk de siste årene, og det er blitt en trend å følge Magnus Carlsen på TV. Mange av de som sitter hjemme i sofakroken eller ved PCen har faktisk både kunnskap og interesse for sjakk utover Carlsen, men mange velger å forbli passive tilskuere i stedet for aktive medlemmer av klubber.

Hvis man tar befolkningen og seertall på fjernsynet til betraktning, vil klubbene raskt kunne få økende pågang. Hvis man tar utgangspunkt i et gjennomsnitt på rundt 200 000 seere på NRK, VGTV og TV2 Sportskanalen for dekningen av VM, kan det fort tenkes at en del av disse faktisk spiller sjakk på et klubbnivå. Men usikkerhet og begrenset markedsføring fratar mange muligheten til å oppsøke den lokale klubben. Mange vet ikke engang at det er en klubb i nærområdet. Studenter er spesielt aktive på fritiden med deltakelse utover høyskole og universitet i organisasjoner og lokale lag.

Hva med å rekruttere med en «stand» på disse stedene? La et par frivillige spillere fra klubben ta med noen brett til folket, og vis at dere eksisterer. Dette må ikke nødvendigvis være sterke spillere, men engasjerte og positive ildsjeler som møter folk med åpne armer. Vis at dere eksisterer!

  • Hvorfor jeg velger å holde meg unna sjakk:
    1. Det er slitsomt.
    2. Det tar mye tid (all tid om man blir hekta.)
    3. Nevnte jeg at det er slitsomt!
    4. Egen utvikling uteblir og man blir stadig forbigått av nye talenter.
    5.Jeg hater å tape!

  • Asgeir17

    Var sist med i organisert idrett på 90-tallet. Det er en terskel, men det hadde vært gøy å spille et «ekte» parti.

  • Gudmund

    Jeg har ikke vært med i NM siden Røros i..tja, når var det.
    Jeg har heller tatt en fjelltur i Jotunheimen,
    og da jeg trasket oppover mot Skogadalsbøen husker jeg at jeg tenkte:
    -«Nå er jeg glad for at jeg ikke sitter inne og spiller sjakk!»
    Ellers er det nok behageligere og bare være hjemme, eller på hytta å daffe
    for en spiller på mitt nivå, enn å få juling på Fagernes.