De tre sjakkmusketerene Nicolai Getz, Erlend Mikalsen og Frode Urkedal er i gang med et ambisiøst prosjekt. De skal spille, trene og lære bort sjakk i et helt år. Nylig ferdigspilte de sin første turnering i italienske Fano. Nicolai har sendt Sjakkbloggen det andre reisebrevet fra Fano.
av Nicolai Getz
Turneringen i Fano endte vellykket for musketerene, og det ble feiret både med vin …
… og en svømmetur i ha.. – nei vent, gatene.
Med nye ratingpoeng i kofferten var alle i godt humør, og beskjeden om at vi tilsammen hadde vunnet 530 euro for plass 6,7&10 var slettes ikke verst. Premieutdelingen ble merkelig nok holdt i en av Fanos mange kirker, hvor det egentlig var fotoforbud.
Vinneren av turneringen ble GM Peter Prohaszka (HUN 2602) som gikk ubeseiret gjennom turneringen med blant annet seier mot undertegnede:
Til tross for en god start på turneringen ble dette tapet starten på halvpoenget jeg skulle samle over de tre neste rundene, og det var derfor aldri noen GM-napp sjanser. Frode kom seg raskt etter tapet mot meg, og viste ingen nåde da han møtte GM Turner Matthew i runde 8.
Erlend slet med å bryte trenden, og møtte for mange lavere rangerte til å kunne ta sitt første IM-napp. I siste runde demonstrerte han likevel at ting fort kunne gått annerledes i turneringen da han knuste omtrent jevnaldrene IM Wieczorek Oskar (2416), som spilte om sitt første GM-napp.
Alt i alt har turneringen i Fano vært over all forventning til tross for at vi var/er hjemløse.
Omgivelsene er idylliske med flotte hav, fjell, haugevis med volleyball/fotball//tennis og basketballbaner samt utsøkt mat. Vi våknet vanligvis med solen og fikk være vitne til den utrolig flotte soloppgangen hver dag.
Menneskene her er svært(!) hyggelige og tar ikke nei for et svar når de ser at du trenger hjelp(eller tror du trenger). Vi har også blitt godt kjent med turneringslederen Dario Pedini som var så hyggelig og inviterte oss på ett tre-retters festmåltid!
Dagen etterpå ble vi også invitert til middag av kameraten til Dario, Rosario. Rosario og konas hospitallitet hadde ingen grenser, og de insisterte knallhardt på at vi skulle dusje, prøve en interessant stol som hadde gått i arv fra hans bestefar, og spise til vi nærmest sprakk.
Vi blir med andre ord tatt svært godt hånd om her i Fano og det blir nok også litt trist å forlate våre nye venner til fordel for det nye eventyret som venter på oss i den nordlige byen Trieste i slutten av måneden. Før den tid skal jeg forøvrig først innom Portugal en uke for å spille Portugisisk liga fra 16-24 august, mens Erlend og Frode trolig blir i Fano og fortsetter treningen.
Adjø Fano! Vi kommer tilbake neste år.